Målene i hvitboken om transport

Høyhastighetstog er et viktig tema i EU-kommisjonens Hvitbok fra 2011. Det fjerde målet i boka er formulert som følgende: ” Innen 2050 skal et europeisk høyhastighetsnett være utbygd. Lengden på jernbanens eksisterende høyhastighetslinjer skal være tre ganger lengre innen 2030 og opprettholde et tettbygd jernbanenett i alle medlemsstatene. Innen 2050 skal størsteparten av all persontransport på mellomlange avstander skje med jernbane”. Men som i alle nettverksaktiviteter, er mange av transporttiltakene avhengige av hverandre, i så stor grad at de andre målene som er nevnt i hvitboken er flettet sammen med høyhastighetstog:

  • Et funksjonelt TEN-T kjernenettverk for alle europeiske transportformer innen 2030, et nettverk med høy kapasitet og kvalitet innen 2050 og et tilsvarende sett med informasjonstjenester (målsetning nummer 5)
  • Koble alle flyplassnettene til jernbanenettet, helst med høyhastighetsstandard, innen 2050. I tillegg skal alle havner kobles til godstransport på jernbane på en tilfredsstillende måte, og der hvor det er mulig, innenlands vannbårne transportsystemer (målsetning nummer 6)
  • Innen 2050, ha nær 0 drepte i vegtransport. I tråd med dette målet ønsker EU å halvere omkomne i bilulykker innen 2020. Dette vil etablere EU som verdensledende innenfor trygghet og sikkerhet i alle transportformer (målsetning nummer 9)

For å nå disse målene, må følgende delmålsetninger oppnås:

  • Tredoble lengden på det eksisterende høyhastighetsnettverket innen 2030
  • Opprettholde et jernbanenettverk med høy tetthet i alle medlemslandene
  • Koble alle flyplasser til jernbanenettverket, helst med høyhastighetsstandard, innen 2030.
  • Distribuere et effektivt ERTMS system
  • Liberalisere transportsektoren ved å åpne all passasjertransport for konkurranse

Valg som må tas

Visjonen for det europeiske jernbanenettets fremtid, høyhastighetsstandard eller tradisjonelt, kan ikke virkeliggjøres uten å etablere tiltak for å overvinne de utfordringer og barrierer man møtte ved implementeringen av de tidligere målene:

  • Mangfold av metoder for et høyhastighetsnett: Hvordan kan man gjøre det mulig å lage en felles tiltaksplan når det utvikles ulike nasjonale jernbanemodeller? Hvordan lager vi et harmonisert og særskilt system?
  • Avveining mellom tjenester og hastighet: Hvordan balanserer vi den stadige søken etter hastighet, kvalitet og utvalg av tjenester både om bord og utenfor toget?
  • Kapasitet: Hvordan balanserer vi mangel på offentlig finansiering og mangel på infrastruktur, som påvirker konkurransen mellom ulike transportprosjekter?
  • Styring: Hvilke muligheter og begrensninger har samarbeid og konkurranse?
  • Interoperabilitet:  Hvordan kan vi bidra til å løse problemer i forbindelse med at det finnes ulike teknologier nasjonalt og motstand mot implementering av europeisk informasjons-, signaliserings-, betalings- og styringssystemer?
  • Inter-modalitet: Hvor begynner konkurranse og hvor koordinering? Hvilke områder er relevante for implementering av intermodale plattformer? Hvilke former for samarbeid kan etableres?
  • Beslutningsprosesser: Hvordan kan vi tilpasse politiske beslutninger til transportsystemers økonomiske virkelighet?

Beslutningstakeres meninger

Endringer må gjøres gjennom vertikale og horisontale synergier sammen med mangfoldet og ulike beslutninger, som kan tas på kort og litt lengre sikt. Flere aspekter må tas i betraktning, da transportsystemet er fullt av aktører og organisasjoner, som er avhengig av hverandre og som må trekke mot det samme målet. Ulike kategorier av aktører må identifiseres for å inkluderes i prosjektet:

  • Infrastruktureier
  • Operatører
  • Regulatører
  • Offentlige myndigheter
  • Akademikere
  • Industrier
  • Sikkerhetstilsyn
  • Finansieringskilder
  • Brukerorganisasjoner
  • Interessegrupper
  • Organisasjoner som representerer andre transportformer

Kontakt oss eller abonner på vårt nyhetsbrev, dersom du ønsker å involvere deg selv, din organisasjon eller dine partnere.